KAPITTEL HUNDRE OG NITTEN

Jeg lå i sykehussengen i timevis, min eneste interaksjon med omverdenen var ei kjøkkenjente og fjernsynet som spydde ut tull.

Det gjorde bare kjedsomheten verre, og jeg var allerede frustrert.

Hva var poenget med å tvinge meg tilbake hit bare for å fengsle meg i denne klinikken?

Jeg hadde prøvd å...