Kapittel 88

Sara

Vi beveget oss ut av parken, hendene våre streifet hverandre mens vi gikk.

Det var som en klønete ungdomsskoledans hvor ingen av oss ville ta det første steget. Jeg mener, kom igjen, vi hadde nettopp kysset som om livene våre avhang av det, og nå spilte vi dette rare spillet med håndkyllin...