Kapittel 5

Så snart huden vår berører hverandre, føler jeg at jeg skal eksplodere. Jeg trenger fysisk kontakt over hele kroppen. Han må ha følt det samme, for han presser meg mot veggen, slår ryggen min mot den, og presser munnen sin mot min. Jeg kjenner hendene hans bevege seg over den nakne kroppen min mens han utforsker munnen min.

Hvordan kan jeg ha dette behovet så dypt at bare han kan fylle det, når jeg nettopp har møtt ham? Jeg bryr meg ikke, jeg vil ikke tenke på noe annet enn ekstasen han gir meg. Jeg bruker vanligvis ikke styrken min i menneskelig form, men denne gangen er jeg under et overveldende behov for å ha huden hans i kontakt med min, og jeg river skjorten hans så brystet hans blir blottet.

Jeg kjenner de sterke musklene hans under hendene mine. Gud, han er virkelig bygget av noe sterkt. Kroppen hans er fastere enn noen mann jeg har møtt. Når han presser seg mot meg, kjenner jeg ham stivne mellom bena. Jeg blir fuktig og vil ha ham inni meg. Han er den eneste som kan tilfredsstille dette behovet jeg har.

Jeg vil føle den typen varme og friksjon. Han beveger munnen til halsen min, og jeg peser nå. Jeg begynner å kjenne noe skarpt stryke mot halsen min, og jeg vil at han skal gi meg mer. Jeg vet ikke hva han gjør, men Gud, det føles godt. Mellom stønnene og pesingen sier jeg: "Vær så snill, vær inni meg Gud, vær så snill."

Hvordan kan jeg være så oppslukt av denne mannen jeg ikke kjenner? Men, i henhold til min forespørsel om å ha ham inni meg, drar han ned jeansene litt, og jeg vet at han skal gi meg den forløsningen jeg trenger. Han er så nær ved å gå inn i meg og BANG. "Hva tror dere to at dere gjør? Dere må gå. Nå." Mannen som er presset mot meg, stopper det han gjør. Uten å slippe meg ser han på den skallede gamle mannen og brummer.

Brummet han nettopp? Hørte jeg det? "Hvis dere ikke kler på dere og forlater dette badet, skal jeg ringe campus-sikkerheten og politiet også." Den sexy mannen ser tilbake på meg. "Greit." Det er en lang pause uten at noen beveger seg. "Kan du vente utenfor så damen kan kle på seg," sier han irritert. Den gamle mannen går, og jeg kan høre ham mumle lavt. "Ber meg gå for hennes skyld, det er dere som har sex på et offentlig toalett... forbanna ungdom."

Den skulpturerte mannen, som jeg føler jeg vet mye om etter ett blikk, ser på meg. "Vi bør kle på oss, det er mye å snakke om." Han trekker seg unna og kysser meg på toppen av hodet. Så snart han er borte fra meg, føler jeg meg kald. Hvordan kan noen jeg nettopp har møtt få meg til å brenne på en måte jeg ikke visste var mulig?

Han kaster jakken sin til meg. Jeg fulgte ikke med, og den traff meg i ansiktet før den falt på gulvet. "Beklager, men du burde følge litt mer med," sier han til meg. Jeg plukker den opp og ser meg rundt i det omkringliggende badet mens jeg tar den på. Klærne mine er revet i filler etter transformasjonen min tidligere. Skjorten hans ligger også på gulvet. Det er bare stoffrester, og jeg kan ikke tro hva jeg gjorde med den skjorten.

Jeg lukker jakken, og den ser mer ut som en kjole på meg. Det gir mening, han er en kjempe blant menn. Han griper hånden min når han ser at jeg er noenlunde anstendig, og drar meg ut av badet. Det er pinlig, jeg kan føle at ansiktet mitt blir rødt. Jeg vet hvordan dette ser ut. Denne hete, skjorteløse fyren som drar meg ut av badet. Håret mitt er bustete, og det er sannsynligvis åpenbart for alle hva vi holdt på med. Selv om de ikke vet at jeg ikke fikk fullført det.

Den gamle, skallede mannen, som jeg bare kan anta er en professor eller en ansatt ved universitetet, begynner å kjefte på oss, men jeg lytter ikke og blir dratt bort mens den gamle mannen fortsatt snakker. Jeg blir dratt med av denne fremmede. Vel, jeg vet ikke om han er det. Jeg har sett mye av livet hans, så er han en fremmed? Han må være det, jeg vet fortsatt ikke navnet hans.

Jeg stopper og rykker hånden fra hans. Han stopper og ser på meg. "Hva gjør du, vi skal et sted, vi trenger ikke å sakke ned." Hva snakker han om? Jeg skal ikke noe sted med noen jeg ikke engang vet navnet på. "Ehm, jeg vet ikke hvorfor du tror det. Jeg bor her. Jeg vet ikke hva som skjedde der inne, men jeg går ikke med en fremmed som jeg ikke engang vet navnet på."

Han ser på meg, og jeg kan se munnvikene hans trekke seg opp før en rungende latter bryter ut fra ham. Den er så høy at noen tilskuere stopper opp og stirrer. "Hva er så morsomt, om jeg får spørre?" Han ler fortsatt, men tar et øyeblikk for å samle seg, fortsatt i godt humør, smilende sier han, "Du kaller meg en fremmed. Vi preget hverandre, og så var vi nesten intime og markerte hverandre, og nå er jeg en fremmed?" Jeg ser bare spørrende på ham.

Jeg har ingen anelse om hva han snakker om, annet enn den nesten intime delen. "Se, jeg skal forklare ting når vi kommer dit vi skal, kom igjen nå." Han prøver å ta tak i meg igjen, og jeg skyver hånden hans bort. "Nei, jeg går ingen steder med deg. Du har fortsatt ikke fortalt meg navnet ditt, og jeg kommer ikke til å løpe av gårde til Gud vet hvor uten noen skikkelige svar."

Jeg bruker vanligvis ikke dette språket, men jeg er forvirret og frustrert. Mellom det rare raseriet fra dyret mitt. Så minneutvekslingen og til slutt det å bli het og intens med denne sexy fremmede. Jeg vil ha svar, og jeg vil ha dem nå. Mannen ser på meg og sier så, "Jeg heter Hayden."