Kapittel 5
Herregud!
Jeg hadde sett andre kysse og trodd det bare var et varmt, ømt møte mellom lepper. Jeg ante ikke at det fantes tungekyssting.
Og ikke nok med det. Hun brukte tunga til å erte min, og så fulgte tunga mi etter hennes inn i munnen hennes.
Først kjentes det ut som om hun sugde på tunga mi som på en kjærlighet på pinne. Hun spisset leppene og fortsatte å suge, igjen og igjen. Men så bet hun faktisk i tunga mi. Hun slapp ikke.
Det var både godt og litt vondt.
Jeg klappet henne forsiktig på den smale midja med hånda, som et tegn på at hun skulle slippe. Men armene hennes rundt halsen min strammet seg bare mer. Og hun lot fortsatt ikke tunga mi gå.
Jeg utnyttet sjansen og rakte ut begge hendene, rampete som jeg var. Jeg grep tak i brystene hennes med hardt grep.
Da slapp hun munnen min brått. Hun dro hendene mine vekk med kraft, rynket pannen og skjelte meg lavt ut: «Ikke ta deg til rette, din slemme gutt.»
Etter det bøyde hun seg ned og plukket opp plastposen, før hun snudde seg for å gå.
Da jeg så at hun faktisk var skikkelig sint, fikk jeg panikk. Jeg rakte raskt ut og tok tak i armen hennes. «Chloe, ikke vær sint. Jeg mistet kontrollen i stad. Jeg skal ikke våge det igjen.»
«Hva da, du tenker allerede på en neste gang?» spurte Chloe.
«Nei, nei …» sa jeg.
«Greit. Du kan ikke si til noen hva som skjedde i dag, skjønner du?» sa Chloe.
Jeg nikket raskt. Jeg tenkte at så lenge hun ikke sa det til noen, skulle jeg aldri nevne det i hele mitt liv.
Så kastet Chloe håret lett bakover, som om hun ikke hadde hastverk med noe som helst. «Greit. Jeg drar hjem nå.»
Jeg hadde fortsatt ikke lyst til å la henne gå. Men jeg turte ikke presse meg mer, så jeg fikk bare fram et «OK».
Kanskje det hun egentlig likte, var at jeg ble så dum og fjern av henne.
Hun strakte seg etter dørvrideren og skulle til å åpne. Så snudde hun seg og sa: «Å ja, forresten. Gi meg nummeret ditt. Det kan hende jeg trenger hjelp med noe hjemme en gang!»
Jeg ga henne telefonnummeret mitt med én gang.
Da hun åpnet sikkerhetsdøra, mumlet hun noe som «lille perversing» og smatt raskt ut i oppgangen.
Jeg lukket døra og hoppet rundt av glede med en gang.
Det er visst sånn. Det du strever etter, glipper ofte. Men det du ikke ber om, kan komme av seg selv.
Akkurat da jeg gikk og var urolig for følelsene mine for Grace, dukket Chloe opp hos meg.
Hun oppførte seg riktig nok behersket. Men innerst inne skjønte jeg at når lunta først var tent, var det umulig å stoppe det som kom.
Hele ettermiddagen spratt jeg rundt i stua. Jeg klarte ikke å holde igjen gleden, og jeg tok meg til og med i å synge noen linjer.
Om ettermiddagen kom Grace og Dylan tilbake sammen. Etter jobb handlet de inn masse mat på butikken, og Grace gikk rett inn på kjøkkenet for å begynne å lage middag.
Dylan satte seg i sofaen ved siden av meg og sa lavt: «Nolan, jeg er skikkelig glad for at du kom. Det føles endelig som et hjem igjen.»
Jeg skjønte ikke helt hva han mente med det med en gang og blunket til ham.
Dylan smilte og sa: «Da du ikke var her, spiste Grace og jeg enten i kantina eller så dro vi ut og spiste. Kjøkkenet ble nesten aldri brukt. Nå… dette er første gang jeg kan huske at kjøleskapet har vært helt fullt.»
Jeg kunne ikke nekte for det, og jeg smilte litt keitete. «Dylan, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få takket deg og Grace. Når jeg begynner å jobbe og tjene penger senere…»
«Ikke snakk om penger til meg!» avbrøt Dylan, tydelig klar over hva jeg skulle til å si. «Nolan, det er bare vi to fra bygda som har blitt studenter. Jeg er allerede gift med Grace, så jeg kan ikke gjøre så mye. Men når du lykkes senere, må du dra tilbake til bygda og hjelpe folk. Ikke la dem hjemme tro at vi har glemt dem.»
«Dylan, slapp av. Jeg kommer aldri til å glemme all godheten andre har vist meg!» sa jeg.
Til middag satt vi sammen, sånn som til lunsj, og Grace begynte å småprate med Dylan.
Samtidig strakte foten hennes seg fram under bordet igjen.
Jeg vet ikke om det var hun som satt for langt unna, eller om jeg gjorde det, men denne gangen traff foten hennes bare kanten av stolen min.
Uventet nok, mens Dylan ikke fulgte med, sendte hun meg til og med et hardt blikk.
Jeg senket hodet fort og skjøv stolen litt fram med begge hendene.
Foten hennes fortsatte å snike seg oppover langs beinet mitt. Da den endelig stoppet, så hun straks mye mer fornøyd ut.
De sier utroskap er forførende, men hvorfor føltes det som om det var Grace som lekte med meg?
Samtidig… å bli ertet av henne under bordet, kjenne skyldfølelse overfor Dylan, og hele tiden være redd for at han skulle oppdage noe. Det var en rar blanding av kropp og hode. Og den var faktisk ganske god.
Hvis ikke Chloe hadde dukket opp akkurat da, hadde jeg garantert strakt hånden ut og tatt på leggen til Grace.
Etter middag gikk Dylan opp for å lese, og jeg gikk tilbake til rommet mitt for å lese gjennom det vi skulle ha i de kommende fagene. Etter en stund hørte jeg lyden av dusj fra hovedbadet, og det fikk meg til å huske det.
I morgen er første dag med militærleir, så jeg burde legge meg tidlig.
Jeg tok med meg noen klær fra garderobeskapet og gikk raskt ned til badet. I det øyeblikket jeg dyttet opp døra, stivnet jeg av synet som møtte meg.
Herregud!
