Kapittel 1

Gift i fem år hadde Katniss Astors ektemann, Cedric York – mannen som for bare noen dager siden hadde stått og småflørtet med barndomskjæresten sin – nå gått inn på et hotell sammen med sin første kjærlighet.

De klarte ikke å holde hendene unna hverandre. De kysset heftig mens de gikk, og de intime lydene flettet seg inn i hverandre på en måte som kunne gjort hvem som helst misunnelig på båndet deres.

Kvinnen i armene hans hadde røde kinn og blikk som dro i henne som tidevann, sløret av lyst – uskyldig, men likevel forførende.

Om man bare kunne overse det raske glimtet av ondskap i øynene hennes, ville hun vært enda mer betagende.

Som den svikede kona sto Katniss stivnet. De velstelte neglene presset seg smertefullt inn i håndflatene.

Den fysiske smerten var ingenting mot verken stikket eller tyngden i brystet.

Den kalde vinden tok tak og løftet det lange håret hennes.

Katniss kjente plutselig en utmattelse som satt i margen.

Fem års ekteskap.

Hun bestemte seg for å slippe ham fri. Og seg selv.

I stedet for å storme inn og lage en scene, slik en bedratt kone «burde» gjort, gikk Katniss stille bort og stilte seg utenfor hotellrommet til Cedric.

Veggene på hotellet var ikke særlig lydtette.

Hun hørte bruddstykker av en kvinnes lekne klynking og en manns lavmælte, milde forsikringer.

Hun klarte ikke å oppfatte ordene. Likevel malte tankene hennes skarpe, nådeløse bilder av det som utspilte seg i rommet ved siden av.

Et bittert smil gled over ansiktet hennes.

Hun hadde lenge visst om ryktene. Alle de påståtte affærene til Cedric hadde sirkulert som sladder i pressen, uten noe håndfast å feste seg ved.

Hun hadde lurt seg selv. Hun hadde spurt seg om det kanskje bare var skitne knep, ondsinnede rykter spredt av konkurrenter for å skade navnet hans.

Men nå lå utroskapen hans åpen rett foran henne. Det kjentes som et slag over ansiktet. De siste håpene hennes og de siste illusjonene ble knust til støv.

Cedric var en usedvanlig mann. Men han var også en som aldri sluttet å forelske seg.

Han hadde barndomskjæresten. Han hadde den «som glapp». Og han hadde sin første kjærlighet – Lillian Watson, kvinnen han nettopp hadde fulgt inn.

Alle disse årene hadde Katniss følt det som om hun spilte et videospill som aldri tok slutt.

Så fort hun hadde slått én rival, dukket en ny opp.

Hver kvinne kom med hard vilje og spisse albuer. De tappet Katniss for krefter, for tid – og for det hun en gang trodde var kjærligheten hennes til Cedric.

Det ble stille i rommet ved siden av.

Katniss tenkte kaldt at de to neppe ville sløse bort den dyrebare tiden sammen på prat.

Hun ble sittende ute i korridoren hele natten. I hodet bladde hun gjennom forholdet deres som en bildeserie – fra første møte, til bryllupet, og alt som kom etter.

Ekteskapet deres var, sant nok, en forretningsavtale.

Cedric kom hjem til henne etter en fast rytme, som et punkt i en kalender.

Men det var ikke av kjærlighet. Og det var ikke av plikt.

York-familien hadde satt vilkårene: Den som ga dem et førstefødt barnebarn, ville få ti prosent eierandel i selskapet. Det var ikke til forhandling. Og barnet måtte være født av den lovformelige kona. Derfor hadde Cedric, til tross for alle kvinnene sine, aldri gjort noen av dem gravid.

I Cedrics øyne var Katniss bare et redskap. Selv de mest intime stundene deres var bare et middel for å skaffe seg de aksjene.

Telefonen hennes pep med et varsel.

Da hun låste den opp, møtte hun en ondskapsfull melding: [Trodde du at du hadde blitt kvitt meg og endelig kunne være lykkelig med Cedric? Glem det! Jeg skal fortelle deg sannheten – Lillian kommer alltid til å være den viktigste i hjertet hans!]

[Nå som Lillian er tilbake i landet, kommer han garantert til å skille seg fra deg. Jeg gleder meg til å se deg kastet på dør!]

Avsenderen var Cedics barndomskjæreste.

Kvinnen hadde store planer om å ta plassen til Katniss, og det hadde krevd både tid, kløkt og en god porsjon strategi å stanse henne.

Dessverre hadde ikke Cedric engang gitt Katniss pusterom til å hente seg inn, før neste motstander sto klar.

Disse kvinnene ville aldri slutte å komme.

Hun orket ikke lenger å slite seg ut i denne endeløse krigen.

Hun var altfor sliten.

Katniss hadde ikke sovet i hele natt.

Da hun skulle gå, med tunge, trøtte bein, kjente hun plutselig et isende blikk bore seg inn i ryggen.

Hun snudde på instinkt og møtte Cedics kalde stirr.

Ansiktet hans var mørkt. Hele ham utstrålte noe skarpt og frostbitt, som vind fra fjellet en råkald kveld.

«Hva gjør du her?»

Katniss skjønte med én gang hva han mente.

Anklaget han henne for å forfølge ham?

Blikket hennes ble hardt, som rim på glass.

«Hvis jeg ikke hadde kommet, hadde du tenkt å tilbringe enda en natt med din første kjærlighet, Lillian?»

Cedric rynket pannen irritert. «Lillian var full. Jeg tok bare vare på henne.»

«Tok vare på henne? For en oppklarende forklaring,» svarte Katniss, med armene i kors som et skjold. «En gift mann borte hele natta, alene med en annen kvinne – og så er det bare å ‘ta vare på’ henne?»

Mens ordene falt, kjempet Katniss mot den intense smerten som spredte seg i brystet.

Hun husket at de hadde hatt mange fine øyeblikk sammen.

Hun hadde trodd at selv et ekteskap inngått for forretning kunne vokse til noe ekte.

Cedric hadde faktisk vært god mot henne, innimellom. Men han var god mot mange andre også.

Uttrykket hans ble enda mørkere.

Han knep øynene sammen, som om han presset sinnet ned med ren vilje.

«Først forfølgelse, så falske anklager. Katniss, du bør komme deg på sykehus snart – psykiske lidelser trenger tidlig behandling.»

Forakten hans var helt åpenbar. Katniss kom til å tenke på den milde stemmen han hadde brukt for å trøste Lillian.

Måten han behandlet henne på, og måten han behandlet Lillian på, kunne ikke vært mer forskjellig.

Den siste gløden i Katniss’ øyne knuste.

Etter de ordene gikk Cedric av sted med lange skritt. Han la ikke engang merke til at Katniss sto ustøtt, eller de mørke skyggene under øynene hennes.

Synet svaiet. Verden kjentes som om den roterte i sakte film.

Katniss støttet seg mot veggen i nærheten for ikke å falle. Brystet verket så det nesten tok pusten fra henne.

Selv om hun hadde tatt ham på fersken i går, hadde hun ikke engang hatt mot til å gå inn i rommet.

Hun hadde allerede tålt mer smerte og sjokk enn hun klarte å bære. Hun orket ikke å se noe som ville knuse henne enda mer.

Bare tanken gjorde henne fra seg.

Da hørtes lette skritt bak henne.

Lillian kom ruslende, rolig og selvsikkert, med et selvtilfreds smil. Men mer iøynefallende enn smilet var de tydelige kjærlighetsmerkene på halsen hennes, som brutalt ærlig fortalte hvor intens natta hadde vært.

Katniss smalnet øynene.

Med Cedics forklaring friskt i minnet følte hun seg plutselig som en vits.

Lillian snakket med et tynt slør av fiendtlighet. «Katniss, du ser helt forferdelig ut. Er det fordi du har sovet alene og blitt så puslete?»

Katniss klarte så vidt å holde blikket stødig. Hun så lenge på Lillian, uten å si noe. Så snudde hun seg og gikk.

Det var ikke mer håp å klamre seg til.

Cedric hadde virkelig vært utro.

Støttende seg langs veggen kom Katniss seg hjem. Det første hun gjorde var å få advokaten sin til å utforme skilsmissepapirer. Hun signerte og sendte dem direkte til Cedric med bud.

Nå var det nok.

Hun nektet å visne bort mer tid i dette ekteskapet som hadde blitt et fengsel.