Kapittel tre hundre åttifem

ADELLE

Kjære Gud! Var det virkelig meg som snublet over ordene? Å herre, ta meg nå.

Men han ser ikke ut til å merke det, eller bryr seg ikke. Han klemmer hånden min med den ene hånden, og med den andre tar han av hjelmen og løfter den akkurat nok til å avsløre sin imponerende kjeve og lepper...