Kapittel 22

POV: Amelia

Da jeg åpnet øynene, følte jeg meg kvalm. Magen vrengte seg, og hodet verket. Jeg blunket og prøvde å venne meg til det sterke lyset i rommet. Gardinene var åpne, og sollyset strømmet inn, noe som vekket meg.

Jeg snudde hodet og innså at sengen var tom — Leonardo lå ikke ved siden ...