4 Book(s) Related to which novel gets its name from shakespeare's hamlet

Ocean er en vanlig jente. Hun flyttet til onkelen sin i New Orleans etter foreldrenes død. Men der forelsket hun seg i en bad boy som ikke var et vanlig menneske.

Moon er en overnaturlig hybrid skapning. Men han visste aldri at han var en hybrid. Han ble adoptert av en varulvfamilie.

Vil han noen gang finne ut hvem han egentlig er?
Vil Moon og Ocean noen gang være sammen?
Hvilken hemmelighet skjuler skogen som begge er tiltrukket av?

Raiden tårnet over henne, hele hans muskuløse høyde slukte henne opp i hans aura.

Fortvilet dekket Natalia seg til.

"Hvorfor dekker du deg til?" spurte han, tonen fylt med ekte nysgjerrighet og et snev av hån. "Har jeg ikke allerede sett alt av deg?"

"Ja..." Hun tvang frem et avslappet smil på leppene. "Men vi var begge fulle, var vi ikke?"

"Vis meg." Plutselig rakte han etter hendene hennes og senket dem sakte fra brystet hennes, og blottet henne for hans øyne.

Pusten hennes stoppet opp. "Vis... vis deg hva?"

"Legg hendene mine på kroppen din og vis meg hvordan jeg rørte ved deg den natten."


Prinsesse Natalia av Vampyr-Vikingriket Gadon hadde ikke vokst opp som en mild liten dame. Buer, piler, skjold og sverd var hennes leker, skogene og de mørke skogene hennes lekeplass. Derfor, når faren hennes prøver å gifte henne bort, bestemmer Natalia seg for å ta saken i egne hender. Hun bestemmer seg for å frigjøre seg ved å lure kongen deres til å gifte seg med henne, selv om det betyr å bli dronning i et Varulvrike hvor hun ville bli hatet.

"Jeg vil ikke se dette engleaktige ansiktet hennes som lurte meg og drepte barnet mitt, hun avskyr meg, hun er ikke annet enn en verdiløs, ubrukelig løgner. Jeg var så god mot henne, og dette er hvordan hun betaler meg tilbake? Jeg elsket henne, jeg forandret hvem jeg var for hennes skyld. Jeg holdt ut med hennes irriterende og pinlige oppførsel, men vet du hva, ta henne tilbake til Ryan hvis du må, jeg er sikker på at han var så lettet da jeg tok henne fra ham, men selv jeg angrer på at jeg tok henne."
Camilla samler seg, finner balansen, men er fortsatt et gråtende vrak. "Du mener det ikke, du er bare sint. Du elsker meg, husker du?" mumler hun, blikket glir mot Santiago. "Fortell ham at han elsker meg og at han bare er sint," ber hun, når Santiago ikke svarer, rister hun på hodet, blikket faller tilbake på Adrian som stirrer på henne med forakt. "Du sa at du elsker meg for alltid," hvisker hun.
"Nei, jeg hater deg akkurat nå!" ropte han.
*****
Camilla Mia Burton er en sytten år gammel ulveløs jente med usikkerhet og frykt for det ukjente. Hun er halvt menneske, halvt varulv; hun er en kraftig ulv selv om hun ikke er klar over kraften i seg og har også et beist, en sjelden perle. Camilla er så søt som hun kan være.
Men hva skjer når hun møter sin partner og han ikke er det hun drømte om?
Han er en grusom, kaldhjertet atten år gammel Alfa. Han er nådeløs og avviser partnere, han vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun forsøker å endre hans oppfatning av hvordan han ser ting, men han forakter og avviser henne, skyver henne bort, men partnerbåndet viser seg å være sterkt. Hva vil han gjøre når han angrer på å ha avvist og hatet henne?

Fra Harley Steeles mørke fantasi utspiller det seg en skremmende historie—en fryktelig fortelling om forvridde redsler.

Hei, jeg heter Alice, og kjæresten min heter... Ja, nei, vi skal ikke gjøre den sangen og dansen. Nei. En gang i tiden var jeg bare en annen jente som håpet på et enkelt liv etter videregående. Nå er jeg fanget i den groteske virkeligheten på Naughty Nectar Farms (NNF), ikke en gård, men et fengsel hvor skyggene ikke bare hvisker—de skriker med nattens redsler.

Min stefar, blendet av grådighet, solgte min frihet og min uskyld til dette marerittet. Her er jeg ikke mer enn buskap, underlagt de forvridde innfallene til de som ser kvinner som varer som skal avles, melkes og brytes ned. Men selv om de kanskje har fanget kroppen min, kan de ikke fengsle min vilje.

Hver dag hører jeg de hviskende, onde samtalene om avl og melking forkledd som landbruksinnovasjon. Jeg ser den grusomme skjebnen til mine medfanger, stukket, proddet og avhumanisert. Likevel, i dette laboratoriet av redsler, hvor menneskeligheten blir strippet bort, holder jeg fast ved én sannhet—de tror jeg er svak, beskjeden, knust. De tar feil.

Jeg er skyldig i mange ting, men underkastelse er ikke en av dem. Her i fortvilelsens dyp, ulmer min raseri. Jeg planlegger, venter. For selv om de har tatt mye, vokser min besluttsomhet med hver dag som går. Jeg vil lede oss ut av dette mørket, eller dø i forsøket. Dette er ingen vanlig gård, og jeg er ingen vanlig kvinne.