"Ta meg, vær så snill." Denne gangen hvisket jeg det i øret hans. Han satte seg litt opp og grep tak i hoftene mine, trakk meg hardere mot seg. Jo dypere han gikk, desto mer mistet jeg kontrollen. Jeg kunne merke at han holdt igjen. Kanskje var han redd for å skade meg. Blåmerkene, på grunn av det han vet om fortiden min, tror han at han må behandle meg som om jeg er skjør. Jeg så rett inn i øynene hans. "Jeg tåler det, vær så snill, jeg vil at du skal gjøre meg til din." Nå tryglet jeg ham. Jeg så ansiktet hans forandre seg da han satte seg opp og løftet beina mine høyere. Plutselig hamret han inn i meg...
Da Sandra giftet seg med Ryan, trodde hun at hun hadde giftet seg med sin helt. En ung, lovende politietterforsker på vei oppover. Det tok ikke lang tid før hun innså at hun tok feil. En narsissistisk, voldelig mann med støtte fra byen og politiet. Hun var fanget. Innesperret. Inntil kvelden for hennes månedlige kinotur med de vennene hun fikk lov til å ha. De andre politietterforskernes koner. Hun så øynene hans da han lente seg mot veggen. Et snev av gjenkjennelse da hun gikk forbi ham. Så ble alt mørkt.
