8 Book(s) Related to instagram stories sound always on

"Har du glemt meg, Ava?" Han presset meg mot veggen.
Jeg bet meg i leppa, motsto hans Alfa-duft...
"Hvordan kom du deg ut?" Fingeren hans strøk over ansiktet mitt.
"Tror du at du kan rømme, kjære?" Xavier oppførte seg irrasjonelt, oppførte seg på måter som var vanskelige for henne å forutsi og enda vanskeligere å forsvare seg mot.

På toppen av alt annet var paringsbåndet tilbake for fullt, og gjorde Ava hyperbevisst på hvert eneste kontaktpunkt der Xaviers kropp møtte hennes egen. Kroppen hennes begynte å varme seg opp av seg selv, og reagerte kun på hans nærhet. Lukten av treaske og fioler var nesten kvelende.

Ava bet seg i leppa og vendte hodet bort, uvillig til å kaste det første stikket. Han hadde brakt henne hit og det var han som holdt henne her. Hvis han hadde noe å gjøre, var det ingenting som stoppet ham.

"Er dette alt du har for meg, Ava?" Da han endelig snakket, var stemmen hans grov og lysten. "Du pleide å være bedre på dette."


Anklaget for å ha drept Alfaens søster og elsker, ble Ava sendt til fangehullet for tre år siden. Livstidsfengsel. Disse to ordene var for tunge å bære. Ava mistet sin stolthet, sine venner, sin tro og sin kjærlighet den natten.
Etter tre år ble hun sendt ut i hemmelighet til en sexklubb – Green Light Club, hvor hun gjenforentes med sin Alfa, Xavier. Og hun ble forbløffet over å finne ut hvem de egentlig var...
Tre år med et misbrukende liv forandret livet hennes. Hun burde søke hevn. Hun burde bjeffe med arr, hevn og hat. Men hun skyldte noen noe. Og hun måtte holde sitt løfte. Det eneste hun kunne tenke på var å rømme.
Men Xavier tilbød en avtale. Men hun måtte 'betale' for sin frihet og soning. I mellomtiden fant hun gradvis ut sannheten om hva som skjedde for tre år siden.
En sammensvergelse.

Liker du det du ser? Hun rødmet, vel vitende om at tankene hennes var hennes egne.
Ja, det gjør jeg. Hans glatte svar ekkoet i hennes alkoholskyede tanker.

Hun hadde bare låst blikket med den hete fremmede på klubben i noen sekunder, og neste ting hun vet er at hun vil bli krevd av ham om fem dager! Rampete lille Myra møter den dominerende Alfa-kongen Sloan, og fristelsens spill er klart til å begynne.
. . .
(Denne historien inneholder voksne temaer, sterkt språk og beskrivende seksuelt innhold som ikke er egnet for personer under atten [18] år)
. . .
Alle rettigheter forbeholdt (c) Nauti.Bear (juli 2020)

Elena ble behandlet som en slave og anklaget for å ha drept foreldrene sine, som hun elsket høyt.

Hennes første møte med sin skjebnebestemte partner ga henne håp, selv om hun var på randen av å gi opp.

Men etter å ha funnet ut at partneren hun trodde skulle redde henne fra lidelsene, avviste han henne og valgte stesøsteren hennes, Kathrine, som sin utvalgte i stedet.

Elena er knust til margen. Etter å ha oppdaget at hun er gravid med Alfaen og blitt en kjent lege.

Hun vender tilbake til flokken hvor Alfaen trenger hennes medisinske ekspertise for å kurere ham, ikke fra en sykdom, men fra hans villfarne tilstand.

"Jeg kan allerede lukte duften fra lårene dine." Alfa Ragnar presset meg mot veggen. "Slutt å late som om du ikke liker å bli rørt av meg."

Han kom nærmere og ga kroppen min ingen plass til å rømme. "Jeg... jeg later ikke som. Du tar feil, alfa. Vær så snill, la meg gå." Jeg, Jade, ba ham med øynene mine som unngikk hans lystne blikk.

"Å, virkelig? Vi får se hvor lenge du tåler denne smerten." Han grep tak i hestehalen min og kastet meg på sengen. Jeg var hans make, men han elsket meg ikke. Jeg kunne være hans nytelse, men ikke den som hersket over Ragnars hjerte.

Jeg rømte fra ham for mitt ufødte barns skyld. Jeg håpet at han aldri ville prøve å finne meg før hans rasende stemme nådde ørene mine. "Jeg kan lukte ungen min!"

Verden jeg lever i er farligere enn jeg innså, styrt av to hemmelige organisasjoner—Hertugene og Herrene, som jeg har blitt viklet inn med—men ikke så farlig som den forræderske mannen min far, en hertug av Veross by, insisterer på at jeg må gifte meg med. Jeg rømte før han kunne få klørne i meg. Jeg er tvunget til å be min tidligere bestevenn—Alekos—om hjelp. Alekos går med på det, men han har en pris. Jeg må bli ikke bare hans kvinne, men også hans to venners. Hva valg har jeg? Så jeg går med på forslaget hans.

Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.

Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.

Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.

Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?

The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort

"Jeg kan lukte din opphisselse, kjære Harper." Mannen med ulveøyne stønnet og snuste på henne. Så snart hun kjente ham sakte arbeide hele lengden sin inn i henne, tvang hun seg selv til å svelge hardt.

"Du må spre deg bredere for meg..."

Så, plutselig, åpnet Harper øynene. Hun gispet etter luft og svettet kraftig over hele kroppen.

Siden hun begynte å jobbe hos Carmichaels, hadde hun hatt disse ekstremt merkelige drømmene, og dette var en av dem. Disse drømmene om den store ulven og mannen kom stadig tilbake til henne.

Varulver. Vampyrer. Det overnaturlige. Slike ting finnes vel ikke, gjør de? Men Alexander Carmichael er en levende, snakkende og kvinnebedårende lykan-adel.

Sliten og lei av å være en overarbeidet assistent til direktørens assistent, bestemmer den pragmatiske, viljesterke, men noen ganger klønete Harper Fritz seg for å si opp og leverer sin to-ukers oppsigelse.

Men alt går umiddelbart fryktelig galt for henne når Alexander Carmichael, den selvtilfredse, arrogante og ufattelig attraktive direktøren, mister hukommelsen og tror han er menneske. Enda verre, han tror han er forlovet med Harper, den eneste kvinnen i hans eksistens som hater hver fiber av hans vesen.

Så hva kan vel gå galt?

På grunn av det sterke ønsket om å gi moren den beste behandlingen etter slaget, ble Samantha tvunget til å akseptere tilbudet om å danse for en klient, Mr. MC. Hun er den private sexy danseren til en velstående mann.

Hun har ikke sett ansiktet hans, ikke en eneste gang, fordi han alltid bærer en maskerade maske når hun danser foran ham. Hun må gi ham et godt show for å varme opp kvelden hans bare ved å danse.

Bare se, ikke røre, det er alt!

Har hun rett til å kjempe mot hvordan han føler om henne hvis avtalen deres avsluttes når kvinnen han skulle gifte seg med kommer tilbake?

-ADVARSEL- Denne historien kan inneholde innhold som noen kan finne forstyrrende.

"Hvis du ikke kan tilfredsstille meg med munnen din, må du tilfredsstille meg på en annen måte."

Han rev av henne de spinkle klærne og kastet de iturevne stoffbitene til side. Visenya fikk panikk da hun innså nøyaktig hva han antydet.

"La meg prøve igjen... med munnen. Jeg tror jeg k..."

"Stille!" Hans stemme ekkoet mot veggene i soverommet hans, og hun ble umiddelbart stille.

Dette var ikke slik hun hadde forestilt seg sin første gang. Hun hadde sett for seg lidenskapelige kyss og milde kjærtegn fra en mann som elsket og verdsatte henne. Lucian ville ikke være kjærlig, og han verdsatte henne absolutt ikke. Hun hadde blitt forbannet med en make som var ute etter hevn, og som ikke ønsket noe annet enn å se henne lide.


Ti år hadde gått siden drager hersket over verden... siden Visenya tok sin plass som Lycan-dronning. Vampyrer ble tvunget inn i skyggene nå som jakt og slaveri av mennesker var straffbart med døden. Verden var endelig i fred... inntil Drageherren Lucian våknet fra sin induserte søvn og oppdaget at hele hans rase hadde blitt massakrert av Visenyas far. Visenya blir fratatt sitt rike og tvunget til å leve resten av sine dager som Lucians slave. Den grusomste spøken av alle er at Visenya lærer at den maken hun har ventet så trofast på i alle disse årene, ikke er noen andre enn den hevngjerrige Drageherren selv.

Fortært av hatet for hverandre, er det nok til å kjempe mot det intense båndet mellom dem? Vil Lucian presse Visenya til hennes absolutte grense, bare for å angre på det til slutt?