11 Book(s) Related to brian laundrie story

"Jeg kan lukte din opphisselse, kjære Harper." Mannen med ulveøyne stønnet og snuste på henne. Så snart hun kjente ham sakte arbeide hele lengden sin inn i henne, tvang hun seg selv til å svelge hardt.

"Du må spre deg bredere for meg..."

Så, plutselig, åpnet Harper øynene. Hun gispet etter luft og svettet kraftig over hele kroppen.

Siden hun begynte å jobbe hos Carmichaels, hadde hun hatt disse ekstremt merkelige drømmene, og dette var en av dem. Disse drømmene om den store ulven og mannen kom stadig tilbake til henne.

Varulver. Vampyrer. Det overnaturlige. Slike ting finnes vel ikke, gjør de? Men Alexander Carmichael er en levende, snakkende og kvinnebedårende lykan-adel.

Sliten og lei av å være en overarbeidet assistent til direktørens assistent, bestemmer den pragmatiske, viljesterke, men noen ganger klønete Harper Fritz seg for å si opp og leverer sin to-ukers oppsigelse.

Men alt går umiddelbart fryktelig galt for henne når Alexander Carmichael, den selvtilfredse, arrogante og ufattelig attraktive direktøren, mister hukommelsen og tror han er menneske. Enda verre, han tror han er forlovet med Harper, den eneste kvinnen i hans eksistens som hater hver fiber av hans vesen.

Så hva kan vel gå galt?

Hva ville Alfa-kongen med meg?

"Jeg vil at du skal slappe av," sa han bestemt.
"Kanskje hvis du forlot rommet," svarte jeg og grep puten for å dekke meg til. De hasselbrune øynene hans smalnet mot meg. "Det kan jeg ikke gjøre."
Hva ville Alfa-kongen med meg?

Flokken hennes var ødelagt.
Hun ble kidnappet.
Så mistet hun alt.
Men når Layla våkner i en fremmed flokk uten å huske hvem hun er eller hvordan hun kom dit, tror ulvene i den nervøse byen at hun er en spion. Hun er fanget i Alfaens hus mens flokken står i fare for å bli ødelagt. Når ting ikke kan bli verre, dukker hennes skjebnebestemte partner opp, og han er ingen ringere enn den beryktede Alfa-kongen...

En dag håndterer jeg grinete småbarn og foreldre som jobber for mye til å faktisk være foreldre, neste dag blir livet mitt snudd på hodet og jeg jobber i en bar for overnaturlige vesener. Jeg vet kanskje ikke hvordan man mikser drinker, men merkelig nok ser det ut til at ferdighetene som trengs for å håndtere uregjerlige barn fungerer godt nok på vampyrer, varulver og til og med hekser. Den gode nyheten er at denne jobben er interessant, og hei, sjefen min kan være en demon, men jeg er ganske sikker på at under alle de sure uttrykkene er han en skikkelig myk mann. Den dårlige nyheten er at mennesker ikke skal vite om alt dette magiske greiene, og nå er jeg magisk bundet til denne baren til jeg kan overbevise dem om at jeg ikke vil fortelle det til alle. Eller jeg dør, hva som enn kommer først. Dessverre virker det mer og mer sannsynlig at jeg kommer til å dø fordi noen er etter meg. Jeg vet ikke hvem eller hvorfor, men de er farlige og de har magi. Så jeg skal gjøre mitt beste for å overleve, og hvis det betyr å tilbringe litt ekstra tid med min skumle men nydelige sjef, så får det være sånn. Jeg skal overbevise ham om å stole på meg om det så er det siste jeg gjør.

"Har du glemt meg, Ava?" Han presset meg mot veggen.
Jeg bet meg i leppa, motsto hans Alfa-duft...
"Hvordan kom du deg ut?" Fingeren hans strøk over ansiktet mitt.
"Tror du at du kan rømme, kjære?" Xavier oppførte seg irrasjonelt, oppførte seg på måter som var vanskelige for henne å forutsi og enda vanskeligere å forsvare seg mot.

På toppen av alt annet var paringsbåndet tilbake for fullt, og gjorde Ava hyperbevisst på hvert eneste kontaktpunkt der Xaviers kropp møtte hennes egen. Kroppen hennes begynte å varme seg opp av seg selv, og reagerte kun på hans nærhet. Lukten av treaske og fioler var nesten kvelende.

Ava bet seg i leppa og vendte hodet bort, uvillig til å kaste det første stikket. Han hadde brakt henne hit og det var han som holdt henne her. Hvis han hadde noe å gjøre, var det ingenting som stoppet ham.

"Er dette alt du har for meg, Ava?" Da han endelig snakket, var stemmen hans grov og lysten. "Du pleide å være bedre på dette."


Anklaget for å ha drept Alfaens søster og elsker, ble Ava sendt til fangehullet for tre år siden. Livstidsfengsel. Disse to ordene var for tunge å bære. Ava mistet sin stolthet, sine venner, sin tro og sin kjærlighet den natten.
Etter tre år ble hun sendt ut i hemmelighet til en sexklubb – Green Light Club, hvor hun gjenforentes med sin Alfa, Xavier. Og hun ble forbløffet over å finne ut hvem de egentlig var...
Tre år med et misbrukende liv forandret livet hennes. Hun burde søke hevn. Hun burde bjeffe med arr, hevn og hat. Men hun skyldte noen noe. Og hun måtte holde sitt løfte. Det eneste hun kunne tenke på var å rømme.
Men Xavier tilbød en avtale. Men hun måtte 'betale' for sin frihet og soning. I mellomtiden fant hun gradvis ut sannheten om hva som skjedde for tre år siden.
En sammensvergelse.

"Kom deg ut av slottet mitt!"
Laura stirret på mannen som ropte foran henne, hennes ektemann og prinsen av kongeriket. Hun hadde gjort alt hun kunne for å bli en god luna, men prinsen forlot henne likevel. Fordi hun ikke var hans ektefelle.
Inntil Laura ble drept, visste hun ikke hvor hennes ektefelle var... Månegudinnen syntes synd på henne og ga henne et nytt liv.
Nå er hun ikke lenger Luna Laura, men Laurel Miller, en vakker sytten år gammel bygdejente som er lykkelig og fri til å nyte livet sitt.
Den dagen varulvriket beseirer vampyrene, klatrer hun opp i trærne for å finne den seirende hæren, og en gudeliknende mann dukker opp i synsfeltet hennes.
Hennes ektefelle.
Kongen av varulvriket og den uovervinnelige krigsguden: Adolph Raymond -- og også hennes svigerfar som hun aldri har møtt.
"Vil du komme med meg og bli min kone og luna?"
Vil hun?

Jeg ble solgt.
Jeg skalv. Hvem enn som ville kjøpe meg...
"Reis nummeret ditt igjen, og jeg river ut strupen din."
Hvem det enn var, de var voldelige. Jeg hørte et smertehyl og gisp rundt i rommet. Kort tid etter ble jeg dratt av scenen og nedover gangen igjen. Så ble jeg kastet på noe mykt som en seng.
"Jeg skal løsne deg nå, ok?"
"Du lukter så godt..." stønnet han og la en hånd på låret mitt. "Hva heter du?"

Jeg stirret på de to tvillingene foran meg, og jeg klarte ikke å finne et ord å si.

De fortalte meg til og med om en verden utenfor min forståelse.

"Du er en hybrid. Det er ting du må forstå om vår verden før vi tar deg tilbake til flokken. For tusenvis av år siden døde den gamle månegudinnen."
"Da hun levde, var vi en stor flokk, men da hun døde, splittet vi oss. For øyeblikket er det Black Moon, Blood Moon og Blue Moon flokker. Blue Moon flokken er den mektigste."

******Lucy, en hybrid av menneske og varulv fra White Moon flokken, den andre månegudinnen, den eneste overlevende fra White Moon flokken. Hun har makten til å forene ulvene, og på grunn av hennes spesielle identitet, døde foreldrene hennes for hånden til alfaen av en annen flokk.

"Jeg vil ikke kysse deg." Stemmen hans var kald.
Riktig, det er bare en forretningsavtale...
Men berøringene hans var varme og... fristende.
"En jomfru?" Han stirret plutselig på meg...


Emma Wells, en universitetsjente som snart skal uteksamineres. Hun ble misbrukt og torturert av sin stemor Jane og stesøster Anna. Det eneste håpet i livet hennes var hennes prinselignende kjæreste Matthew David, som lovet å gjøre henne til den lykkeligste kvinnen i verden.
Men verden hennes falt fullstendig sammen da stemoren tok 500 000 kroner som forlovelsesgave fra en gammel mann og gikk med på å gifte henne bort. Enda verre, hun oppdaget at hennes kjære kjæreste var utro med romkameraten hennes Vivian Stone.
Gående på gaten under det pøsende regnet, var hun desperat og håpløs...
Knyttende nevene, bestemte hun seg. Hvis hun var dømt til å bli solgt, så skulle hun være sin egen selger.
Hun løp ut i gaten og stoppet foran en luksuriøs bil, og lurte på hvor mye jomfrudommen hennes ville være verdt...

Jeg er en vanlig servitør, men jeg kan se folks skjebne, inkludert Shifters.
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.

Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.

Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.

Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.

"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.

"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.

Hazel var klar for et frieri i Las Vegas, men fikk sitt livs sjokk da kjæresten hennes erklærte sin kjærlighet til søsteren hennes i stedet. Knust av sorg, endte hun opp med å gifte seg med en fremmed. Neste morgen var ansiktet hans bare en uklar skikkelse.

Tilbake på jobb, ble plottet tykkere da hun oppdaget at den nye administrerende direktøren ikke var noen ringere enn hennes mystiske Vegas-ektemann?! Nå må Hazel finne ut hvordan hun skal navigere denne uventede vendingen i både sitt personlige og profesjonelle liv ...

Når du, en nerd, blir stående alene av din eks og venter hele natten i en bar på nyttårsaften. Det er da du møter den kjekkeste kapteinen på hockeylaget som ber deg late som om du er daten hans, så han kan dumpe sin siste kjæreste.
Når din eks plager deg for å bli sammen igjen, dukker han opp og sier til eksen din at han skal dra til helvete.
Din eks sier: Jeg vet dette bare er en avtale, og du kan umulig like henne.
Han (kysser deg foran alle): En avtale, som dette?

Når du er en nerd og har hatt en saftig natt med den beryktede bad boyen. Du blir knust 💔 når du finner ut at natten var et spill. Han ble utfordret til å ta jomfrudommen din. År senere ser du ham, den stigende hockeystjernen, på et nasjonalt TV-show. Når han blir spurt hvorfor han alltid er singel, svarer han: "Jeg venter på at jenta mi skal akseptere unnskyldningen min." Så ser han rett inn i kameraet. Du hører navnet ditt, "Evie, jeg er lei meg." På mindre enn en time er #foundevie den hotteste hashtaggen på sosiale medier.